Dugelige elever, kyndige lærere

SOSIALT MEDIUM: I løpet av tre-fire år er Facebook blitt et av Norges mest brukte nettsteder. Foto: beatak / Takashi M  (CC-lisens/Flickr.com)

- Hvordan går det med Jane Austin på engelsk?
- Jeg har tatt en pause, men husk at boka er på 1000 sider og har liten fontstørrelse.

Erle (16) sitter i godsofaen og er flink jente med leksene. Akkurat nå googler hun om isbreer i Norge samtidig som hun snakker med hunden, spiser yoghurt, ser på TV3, sjekker statusmeldinger på Facebook, lytter til det siste Spoitfy har å by på og tekstmelder med venninner.

- Sa du lese- og skrivevaner, spør hun.
- Det sa jeg. Jeg lurer på om de er endret etter at du begynte å bruke sosiale medier.
- Mener du Facebook?
- Ja, for eksempel.
- Jeg skriver mer og jeg leser mer, men jeg skriver annerledes.
- Hvordan?
- Kortere meldinger, mer muntlig enn på skolen, og på dialekt.
- Og lesing?
- Jeg leser også mer. Det er mye å lese på Facebook, og på blogger.
- Du har jo din egen også.
(Hun svever ut i sms-land.)
- Følg med når din far snakker til deg.
- Jaja, det er kult, blogger altså.
(Bloggen hennes finner du her: )
- Og jeg følger med på mange andre blogger også, for eksempel Siljes sin nå når hun er i Asia.
(Storesøster Siljes blogg fra dannelsesreise til Sørøst-Asia her)
- Betyr det at du føler at du behersker de digitale verktøyene?
- Behersker hva for noe?
- Vet hvordan man skal kommunisere på nettet; kan skaffe deg informasjon, bearbeide den og publisere og dele med andre.  
- Jeg vet ikke om noe annet.
- Og hvordan forholder du deg til sammensatte tekster og det multimodale?
- Hva sa du?
- Føler at du vet hvordan man skal bruke flere virkemidler enn bare ett, for eksempel både tekst og video?
- He he, hvem er det som må hjelpe deg når du ikke klarer å overføre mms-er, knytte videoer til din egen avisblogg eller legge lyd på Powerpoints?
- Okei, okei.
- Var det mer da?
- Leser og skriver du mye epost?
- Mail er gammeldags.
- Greit, jobb videre med leksene, du. Og husk: Kommaregler er også viktig.

Sånn er det. Jeg tror Erle representerer en typisk elev i første klasse på videregående. Hun er født i 1994, og vet derfor ikke at det gikk an å leve et noenlunde fullverdig liv uten mobil og pc. Hun verken problematiserer eller teoretiserer de nye verktøyene, tar dem som en selvfølge og behersker det tekniske med trykking på tastene like ubesværet som når jeg slår på lysbryteren og forventer at det skal bli lys.

Hvor langt strekker en gjennomsnittlig 16-åring seg innenfor det vide literacy-begrep som Hoem og Schwebs lanserer (2010:177)?

1. Digital dugelighet: Her skårer 16-åringer flest høyt, antakelig vesentlig høyere enn sine lærere. Ungdommens instrumentelle ferdigheter er velutviklet; de innehar solide praktiske evner.
2. Digital kyndighet: Hoem og Schwebs refererer Castell (2001), som mener at de som vil klare seg best, er de "som evner å behandle store informasjonsmengder med hensyn til kvalitet og relevans, og deretter er i stand til å rekontekstualisere innholdet slik at det kan anvendes til å dekke egne behov i bestemte sammenhenger" (2010:180).  Slike evner besitter 16-åringer i langt lavere grad enn de rene tekniske evner. Det å innhente, forstå, tolke og vurdere mange og store mengder informasjon krever kunnskap, forståelse og en trenet kritisk sans. Her har lærerne mye å by på!
3. Digital dannelse: Hvordan skal et myndig menneske opptre på nettet? Ungdommer har den fordel at de er oppvokst med nettet og derfor lærer seg å opptre i cyberspace fra de slår på pc-en første gang. Ulempene for ungdommene når de beveger seg på nettet, er som i det analoge samfunnet de også opptrer i innimellom.  Derfor skjer mobbing også digitalt, og mange klarer ikke å overskue konsekvensene av at de legger upassende tekster, bilder og annet på nett. Hva med lærerne? Generelt er de dannete, myndige mennesker, men lite digital erfaring kan innebære at heller ikke voksne alltid kjenner nettets etikette og etikk.

Hva betyr denne situasjonen for hvordan digital kompetanse kan fremmes i norskfaget? Jeg tror lærerne ikke trenger bekymre seg for elevenes tekniske ferdigheter, men de bør sørge for å lære seg verktøyene selv, for å unngå å miste troverdighet (og verdifull tid i klasserommet). Det meste som er omtalt i Leif Harbos digitale verktøybok "Norskboka.no", er piece of cake for elevene, men antakelig vil lærere flest finne mye nytt.

Lærerne bør i undervisningen legge vekt på de sider av den digitale kompetanse som gjelder kyndighet og dannelse. For eksempel: Hvordan skal man kritisk vurdere informasjon, og hvorfor skal man ikke ukritisk tro at alt på Wikipedia er sannhet, bare sannhet og ingenting annet enn sannhet? Hvilke kilder til informasjon når man ikke via Google-søk? Hvilke regler og retningslinjer bør vi følge for publisering på nett? Hva er forskjellen på å stjele (plagiere) og lovlige henvisninger og referanser? Hvordan kan man finne og gjøre seg nytte av personlige læingsnettverk?